Jeg er så sliten for tiden, bruker all energien min på å komme meg på skolen hver dag. Det meste går min vei for tiden, for første gang.. i livet? Eneste som plager meg er at jeg har så lite energi, føler at jeg ikke klarer komme meg på skolen i morgen fordi jeg har brent meg selv helt opp. Så det er litt derfor jeg ikke blogger så mye, tiden hjemme bruker jeg på å slappe av eller være sammen med mine kjære marsvin :]
På skolen har det skjedd litt av hvert egentlig. Jeg har bla. kjørt snøscooter for første gang og fått vite at jeg nesten fikk 6 i engelsk i første termin. Jeg hadde mange 2′ere og slikt og et fag uten vurdering, men mitt mål har vært å klare å møte opp på skolen, ikke å få gode karakterer. Så nå til sommeren skal jeg klare karakterer i alle fag og kanskje gå opp litt :]Jeg fikk et stort sjokk i forrige uke når jeg hadde framføring, jeg fikk 5+ til min store overraskelse, jeg holdt på å besvime.
Ellers, så var vi på besøk på Byåsen Dyreklinikk i dag med omvisning osv. Det var utrolig stort og fint, jeg får definitivt lyst til å dra dit med mine dyr om jeg må istedet for Melhus dyreklinikk. Vi tok også med oss 4 dyr fra skolen, en av de var Berits private dyr, en dverghamster. Det var også to kaniner med fotproblemer og et marsvin med øyeinfeksjon som jeg har maset om siden mandagen. Helt fra siden i høst har vi maset om å ta med ene angora kaninen til veterinær på grunn av fotplager, men de ville ikke høre på oss. Det er så typisk lærerene å “vente å se hvordan det går”. Har det ikke blitt bedre innen 24 timer SKAL man ta med dyret til veterinær. Det viste seg at plagene hadde blitt så ille at kaninen hadde konstant store smerter som hadde gått inn i benet og var vanskelig å behandle, selv med behandling var vi ikke garantert at hun ville bli bra. Så for hennes eget beste fikk hun sovne inn, jeg og noen andre gråt litt :( Jeg ville være der siden slike erfaringer vil jeg gjerne ha med meg, selv om det tok meg tilbake til Millis innsovning hos dyrlegen. Håper de lærer noe av dette, at de skal ta med dyrene til dyrlegen i tide. Du kan jo tenke deg selv hvordan det er å gå HELE tiden på hardt gulv med store byller under føttene.
Hvil i fred lille Frøken Asti Martini <3
Jeg har vært så lite på skolen i det siste, har slitt så mye med angst igjen. Slitsomt! Dere som ikke sliter psykisk, vær glad! Dere aner ikke hvor heldige dere er.
I dag fikk jeg et kutt under høyre side av nesa, gjett hvordan. Joda, ene marsvinet klatret på meg og var helt gal. Så presterte han med å kløne meg i ansiktet, haha. Det er ikke stort, men det svir fortsatt.
De fikk seg nylig hus og sovepose! Det falt i smak!
Julen min var kort og kjedelig, jeg har bare vært trøtt og sovet. Helt siden ferien startet har jeg gruet meg og hatt angst for å begynne på skolen igjen. Jeg tror medisinen for angst har gjort angsten min verre, får håpe det snur snart.. Vet ikke om jeg klarer ta meg til skolen i morgen, kommer bryte sammen i morgen tidlig.
Ellers.. det eneste som har skjedd er at jeg er fortsatt stupforelska i de nye marsvinene mine. De har det toppers bortsett fra at vi venter på et større bur som vi håper å få snart! De lærte seg veldig fort hvilke lyder som hadde med mat å gjøre. Når jeg begynner å lage mat til de slutter de ikke å hyle før de har fått maten :P
De elsker å gnage på alt mulig rart, vil helst finne ut hva som er spiselig og ikke. Marvin har funnet ut at mitt hår er veldig godt å tygge på og biter jævlig hardt når jeg skal sette han ned i buret igjen. Det gjør egentlig begge to, har alltid hatt det slik med marsvin, de blir helt gale når de kommer tilbake eller nære buret sitt.
Skal få kjøpt meg nytt digital kamera snart siden mitt gamle sluttet å funke. Må jo få tatt videoer av mine små troll! Er så slitsomt å drasse på speilrefleksen for små/artig bilder bare.
Marvin elsker å krype bak i nakken, her fant han seg en fin plass!
Sitter på puta mi og pønsker.
Fin sveis? :P
Jeg skulle egentlig blogge oftere, men så har jeg vært så dårlig i det siste. Begynte på en medisin for angsten forrige uke og jeg har fått sånn 10 ulike bivirkninger ellernoe. Så jeg har ikke gjort annet enn å ikke gidde noen ting og ligge i senga, så jeg har heller ikke fått gjort stort til skolearbeid (sorry lærere!). Har en innlevering som skulle vært levert, men jeg har ikke fått jobbet på den før nå.
Marsvinet vårt Milli ble dårlig igjen på søndag og på mandagen ble hun bare værre. Hun klarte ikke spise heller selv om hun prøvde såvidt, det var ikke stort til krefter i henne. Trodde hun kom til å sovne inn utpå dagen, men det gjorde hun ikke så før dyreklinikken stengte kl 18 gikk vi bort dit med henne. Hun fikk sprøyte så hun fikk sovne inn, jeg var hos henne når dette skjedde, mamma klarte det ikke så hun gikk ut. Dyrlegen sa at det i verstefall kan ha vært hjernesvulst. Det var utrolig trist å se henne der livløs til slutt, men hun slipper å lide og har hatt et langt og godt liv på over 7 år så jeg kan ikke klage. Jeg savner henne, hvil i fred <3
Etter å ha maset på mamma i noen uker ang. noen unge marsvin på skolen som jeg vil ha så fikk jeg lov til å kjøpe de så lenge jeg lovet å ta på meg alt ansvaret. Så i går (onsdag) hentet vi de 2 sjarmtrollene jeg hadde plukket meg ut. Jeg har vært helt forelsket i de siden de ble født og mammaen er en av favoritt marsvinene mine der. De er litt over 4 uker nå og begynner å venne seg på nye omgivelser, fortsatt skeptisk og småredd, men de får mye kos så det myker seg opp litt :)
Tvillingene Marvin og Milo.
Marvin tar etter mammaen sin, pelsen, øynene og ørene. Milo har det hvite fra faren og har ører som står opp, han har også litt annerledes pels men begge har Agouti farget pels.
Jo lengre uti uka vi kommer, jo dårligere blir jeg. Er konstant svimmel, kvalm og hodepine som blir værre for hver time som går. I dag utover ettermiddagen og kvelden har det vært uutholdelig, ikke en gang smertestillende hjelper. Det passer veldig dårlig å være slik nå fordi jeg vil ikke ha mer unødvendig fravær fra skolen, jeg har allerede over 20 dager fravær. Har prøve i morgen og annet som jeg ikke vil gå glipp av selv om jeg ikke kan noe til prøven. Er redd jeg ikke kommer til å få søvn som vanlig og bli enda værre.
I dag var jeg hos nevropsykolog, hun var en skummel gammel dame med briller og grått hår som jeg trodde etter å ha hørt henne på telefon. Ble gjennomført en rekke med tester, slike evnetester som skal vise hva man er god på og hva man sliter med, kan minnes litt om IQ-tester.
Etterpå dro jeg til skolen når lunsjen begynte, etterpå hadde vi “øvinger”, gruppa mi skulle ha smådyr. Etter litt mating og diverse fikk jeg ta litt “helsesjekk” på marsvin. Jeg koste meg skikkelig, kunne sittet hele dagen og stelt med alle fordi jeg rakk bare å ta noen få. Vi har så mange langhårete marsvin på skolen som ikke får det pelsstellet de trenger så på et hann marsvin måtte jeg klippe av en stor dott med pels som hadde tovet seg sammen. Nytter ikke å sitte å børste de ut når det er så ille fordi da hyler de stakkars vesenene nå grusomt.
Ellers har jeg blitt glefsa på av marsvin og katt i dag som jeg fikk sår av. Skulle gi et marsvin en drue, han trodde vel fingeren min var en del av drua. Han beit sinnsykt hardt, heldigvis traff overkjeve tennene oppå neglen og underkjeven klarte nesten å ta hull på huden. Marsvinet jeg har biter aldri på den måten, hun er veldig flink til å skille på fingre og mat og om hun skulle komme borti så er det veldig forsiktig. Katta til pappa og samboeren er helt grusomt rart, det er ei matte på stua han aldri la være, han sklir bort til den, angriper og klorer den slik at den aldri får ligge normalt. Når han satt på fangen mitt i dag og jeg koste med han bestemte han seg for at armen min var noen form for tygge sak så han glefsa over den, det var bare lek men det var småvondt siden de har så skarpe tenner.
Sånt får man regne med :P
Jeg ga meg selv en utfordring nå nettopp, blogge hver dag i desember. Tror ikke jeg klarer å gjennomføre det, men får prøve.
I dag ble jeg hjemme, hadde knapt sovet de siste nettene og hadde en nakke som verket og svidde. Kunne ikke gjøre annet enn å kjenne på smerten. Skal til naprapat igjen på mandag, får holde meg til da.
I morgen er jeg ikke sikker på om det blir skole heller, skal til nevropsykolog for å ta en del tester som er delt på 2 dager, siste gang blir fredag neste uke. Ikke så begeistra for at jeg må gjøre det midt i skoletiden så jeg går glipp av en hel dag, men jeg har ikke noe valg. Hun hørtes ut som en sur gammel dame på telefonen så jeg gruer meg, urk.
Er så sliten at jeg ikke får sove for tiden, høres det rart ut? Jeg syns kroppen er veldig rar, den blir sliten av ting man ikke skulle tro man ble sliten av. Hodet mitt gjør vondt bare jeg tenker på alle innleveringer og prøver jeg har de 2 neste ukene, jeg får ikke gjort en dritt.. jeg eier ikke konsentrasjon eller forståelse for noe skolearbeid for tiden. Føler at jeg ikke skjønner noen ting i noen fag.
I dag kom jeg meg på skolen, selv om følelsene strittet imot! Hadde helt glemt at det var 1. desember, håper å vinne på Flax kalenderen i år xD
Om noen ønsker å ta meg med på shopping så med glede. Jeg takler nemlig ikke å shoppe alene, jeg klarer ikke gå å se på klær eller prøve klær prøverom. Jeg er litt.. spesiell, eh.
I dag kræsjet jeg, big time.
Jeg spoler tilbake. *spolelyd* Jeg våknet etter atter en natt med lite søvn, kom meg på skolen og var tung innvendig og i hodet. Det gikk overraskende greit helt til etter lunsj selv om jeg var urolig inni meg. I 5. timen fikk vi utdelt en vanskelig oppgave jeg ikke skjønte noen ting av, så fikk vi beskjed om å gå opp og hente hver vår laptop fra biblioteket. Jeg fikk panikk angst, jeg frøys fast i stolen.. jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre (jeg takler ikke skolens pc’er, jeg gjør alt for å unngå de). Etter de andre hadde gått kom læreren bort til meg, 5 sekunder senere var jeg på gråten på vei ut av klasserommet.
Litt etter det gikk jeg for å snakke med noen på et kontor. Gråt som et helvete at jeg klarte knapt å puste og ihvertfall ikke snakke. Vi ble enige om diverse, blant annet at hun informerte halve klassen som var der om hvordan jeg hadde det osv. Hva hun sa det vet jeg ikke, men 3-4 jenter i klassen min kom for å snakke litt med meg etter det. Jeg fikk ikke sagt det, men jeg satte utrolig stor pris på det. At noen faktisk bryr seg og vil bli kjent med meg betyr veldig mye. Vi ble egentlig alle enige om at klassen trengte en klassetur for å bli bedre kjent med hverandre, vi har dannet oss grupper (jeg føler meg på utsiden) og har altfor liten kontakt med hverandre. De klarte å få meg på litt andre tanker så jeg overlevde resten av dagen tross såre vonde øyne.
Skriver ikke dette for å få sympati, jeg gjør det for min egen del siden jeg syns det er utrolig vanskelig å snakke om vanskene mine og det som skjer. Så i dag var resultatet av å holde alt inni seg, ikke ha noen å snakke med og lite søvn på mange dager. Jeg savner gnisten min.
Er så utrolig lei av at angsten og tvangstankene skal styre halve livet mitt, jeg sloss som en kjempe, men det sliter meg sånn ut. Jeg trodde ikke det var mulig å bli så sliten av psykiske problemer.
Jeg vil smile mer, hjelp meg.
Trykk for full størrelse om du ønsker.
Første forsøk på mørkefotografering.
