Jeg føler meg så utrolig alene. Jeg har ingen å snakke med og ingen å betro meg til. Jeg går og holder alt inni meg, for hver gang jeg åpner meg for noen så får jeg bare dritt slengt. Jeg føler ingen forstår meg, det virker som alle tenker “det er ikke så ille”. Og hvorfor er det så vanskelig å finne en “venn”?

I hele dag har jeg sittet å gruet meg til morgendagen, til å stå opp for å ta den ekle fulle bussen.. Har lyst til å gråte.