Jeg føler meg så utrolig alene. Jeg har ingen å snakke med og ingen å betro meg til. Jeg går og holder alt inni meg, for hver gang jeg åpner meg for noen så får jeg bare dritt slengt. Jeg føler ingen forstår meg, det virker som alle tenker “det er ikke så ille”. Og hvorfor er det så vanskelig å finne en “venn”?
I hele dag har jeg sittet å gruet meg til morgendagen, til å stå opp for å ta den ekle fulle bussen.. Har lyst til å gråte.
November 10th, 2008 at 10:21 pm
:(.. Du fortjener ikke å være alene, skal jeg si deg. Jeg må unnskylde at jeg ikke tar kontakt oftere og sånn, men det kommer vel på det, “ingen forstår meg” delen kanskje. fordi jeg tror ikke du liker meg så masse(pga mine überlame meninger V_V, unnskyld), haha.. Men du skal vite at jeg aldri har tenkt at det “ikke er så ille”, vi har jo snakket en del in the past, og ja, som jeg sa.
Om du vil snakke så må du bare ta kontakt, du har mailen min og nummeret mitt.. Jeg er ikke så ofte på MSN for tiden fordi, eh. je, escaping reality >_>(looooool). Men jeg vil gjerne snakke, på msn eller hvilket som helst medium du vil :3.
Ehrm.. Ja.. Take care :3
November 30th, 2008 at 5:42 am
Hei Marit.
Som vedkommende ovenfor sa, så fortjener du virkelig ikke å være alene. Eller føle deg alene. Jeg er ikke verdens flinkeste til å komme med råd og vet ikke alltid hva jeg skal si, men jeg er en god lytter, så om du en dag føler at du trenger å tømme det du har stengt inni deg for ingen forstår, så er jeg her.
Jeg vet du ikke liker å snakke i tlf, så er bare å sende på mld eller facebook eller nettby eller msn. Jeg er å finne litt overalt! Og bare så du vet det så er det bare å kontakte uansett tid på døgnet.
Jeg kjenner faktisk til den følelsen, kanskje ikke den helt samme, men den at ingen forstår og frykten for at det skal høres dumt ut. Heldig som jeg har vært, har jeg klart å tømme mine følelser og byrder, så nå er hverdagen lettere enn noen gang. Jeg kan ikke love deg at hverdagen din vil bli noe særlig lettere for det, men jeg vil be og håpe om at den blir det. Langt, langt inni i tunnelen er det et glimt av lys. Man må bare sloss som en kjempe og aldri gi opp, for en dag vil du komme dit. Kanskje ikke idag, kanskje ikke i morgen, men en dag.
Sender deg en stoor klem!